Historien om Warm Fuzzies :)

Jeg skrev tidligere at jeg skulle fortelle dere historien om Warm Fuzzies og her kommer den :)

 

Historien handler om en skjult dal bebodd av lykkelige mennesker. De hadde verken internett, mobiler, spa eller hurtigmat, og visste ikke at de trengte ting for å være lykkelige.

 

Tross mangelen på materielle goder, var menneskene i dalen glade. De brydde seg helt enkelt om hverandre, og hver gang de møttes ga de hverandre Warm Fuzzies for å vise sin omtanke.

 

En dag fløy en gammel heks over dalen, og så alle som klemte og kysset hverandre. "Idiotisk", tenkte hun. "Jeg skal vise dem hvordan de skal oppføre seg som resten av verden." Så hun fløy ned og startet et rykte om at det skulle bli mangel på Warm Fuzzies.

 

Da gikk menneskene hjem og gjemte sine Warm Fuzzies innerst i skapene sine, og begynte å unngå hverandre slik at de ikke måtte gi de bort. Det tok ikke lang tid før menneskene i dalen sluttet å stole på herandre. Frykt, hat og ensomheten kom til dalen for første gang, og snart ble den lykkelige dalen som resten av verden.

 

Månedene uten Warm Fuzzies ble til år, og i stedet for å gi bort Warm Fuzzies i bryllupsgave begynte de å gi hverandre kaffetraktere og kjøkkenredskaper.

 

Men én dag fortalte en gammel kvinne oldebarna sine om de gode, gamle dagene, da alle var glade i hverandere og ga hverandre Warm Fuzzies. Barna ble så oppglødde av historien at de letet opp så mange Warm Fuzzies de kunne finne, og begynte å gi dem til hverandre. Og når noen gir bort Warm Fuzzies, blir de flere.

 

De voksne så hvor glade barna ble, og begynte å gi hverandre Warm Fuzzies de også. Nok en gang begynte innbyggerne å spre kjærlighet og vise hverandre omsorg, og snart var dalen akkurat som før.

 

Er ikke dette en koselig historie?

Mary Kay seminaret 2017

Nå er det allerede en uke(!) siden vi (kjæresten min var også med) reiste til Göteborg og deltok på seminaret. Den store happeningen i Mary Kay=)

Det var:

- så gøy.

- Så lærerrikt.

- Så koselig.

- Så stas :)

 

Jeg har ikke mer å skrive enn at jeg lærte masse og koste meg max. Her får dere se noen bilder fra helgen:

 

Etter et par timer i bil blir man sliten selvom man har sovet litt :P Her på hotellet. Scandic Rubin (fy søren for et fint hotell) og selvsagt en goodiebag fra Mary Kay=)

 

 

Åpningen av Seminaret 2017 i pyntete Scandinavium. Det var rundt 4000 mennesker der.

 

 

Pyntet og klar for Awards Night i Mary Kay. Da er det galla. Denne babyrosa kjolen er fra Floyd og bildet er tatt av kjæreste og fotograf Lars Kristian<3

 

Denne søte krabaten er det en veldig fin historie om som jeg skal blogge om til søndag så gled dere.

 

 

Vil du være vertinne på et hudpleiekurs så du og vennene dine får prøvd disse fine produktene som ikke inneholder olje eller parfyme og som ikke er testet på dyr? Kommenter under eller send meg en melding :)

Politikk og kjæreste💃🌹

Nå er det som sikkert mange vet og har fått med seg: "Stortingsvalg". 

 

Jeg er jo folkevalgt i Ringsaker kommune for Arbeiderpartiet og driver selvsagt med valgkamp. Ikke bare i hjemkommunen min, men også i bokommunen Oslo🙌 Når du bedriver valgkamp får du høre MYE rart! Og det er dessverre ikke bare hyggelig ting personer sier til deg ang. mitt eget parti eller så kan mine velgere slenge usakeligheter om andre partier. Jeg er for diskusjon på saklig grunnlag, men jeg har møtt mange troll også dessverre. Utrolig nok på dager sola ikke var framme. Men nå har jeg lært meg at hvis du begynner å bli frekk ja da svarer jeg bare høfflig og takker for samtalen.

 

TOPP 3 USAKLIGHETER OM ARBEIDERPARTIET (som jeg har hørt)

3. Støre er en vestkantgutt som burde kastes på hue og ræva ut. Utenom det kan vi samarbeide. (Dette ble sagt av en frivillig fra et annet parti. Veldig hyggelig ikke sant?)

2. Arbeid macht frei (jeg kan ikke skrive tysk så bær med meg) - Det er det Arbeiderpartiet er. Du vet hvor Stoltzburg er! (Sagt av en som ikke stemmer AP i alle fall.)

1. Er ikke rart a Nina var rusmisbruker vettu! Hu vart sikkert rævpult ta'n Thorvald! (Sagt av et troll!)

 

Det er greit å være uenige, men det får da være grenser for hva man skal tåle! Til tider føler jeg at jeg har mer til felles med de andre partiene og egentlig Høyre for vi er de partiene som står ved siden av hverandre mange steder og vi klarer å skille sak og person. Jeg har fått både vann og solkrem av Høyre så jeg er kjempe fornøyd :) Jeg har venner i forskjellige partier og vi heier på hverandre. Som person. Vi kan jo har forskjellige meninger, men vi er glade på hverandres vegne.

 

I morgen er det 2 uker til valgdagen. Det er gøy, men det skal bli godt å få resultatet også. Vet du ikke hva du skal stemme eller har du ikke bestemt deg? Da vil jeg anbefale deg å lese de forskjellige flyversene for de er korte og presise. De fleste jeg har lest i alle fall. Jeg mangler bare å lese noen. Jeg syns det er kjekt å lese hva de forskjellige partiene mener og vil gjøre jeg. Er du lei av å lese? Hør på denne podkasten der to førstegangsvelgere stiller lederne for ungdomspartiene gode spørsmål: http://m.nettavisen.no/lyd/serie/allemanntilurnene/ad0219d2c64c46d2983ad1af28a05afa/2049690/321/1bf97c25065b446499ef275b46fa4b7f/3

 

Så var det kjæresten da<3 Av alle ting som skjer om dagen med valgkamp, jobbing av diverese jobber har jeg også hatt tid til litt dating og fått meg kjæreste=D Jeg begynte å date en "gammel" kompis av meg. Vi har kjent hverandre i ca. 10 år og for noen uker siden så begynte vi å date:) Så koselig og ja jeg er jo inhabil, men jeg vil si han er den beste. Han stiller opp når jeg nærmest ringer i panikk fordi jeg er stresset over flere ting, men han er rolig og stresser ikke og det smitter litt over på meg så det er kjempe bra:) Jeg er heldig jeg!<3

 

 

Et kvart liv - boka om Håvard Vederhus

Jeg fikk boka "Et kvart liv" Håvard Vederhus1989-2011 i julegave av mamma og pappa i 2013 etter eget ønske. Det har tatt meg 4 år før jeg klarte å åpne boka å lese historien om deg Håvard. Det var ikke enkelt, men jeg måtte lese den. Det var ingen ting som overrasket meg. Du er one of a kind, men jeg må si at jeg gråt mesteparten av boka. Nederst på side 110 er nesten ødelagt av tårer, men det er ikke rart i det hele tatt da det er der det står beskrevet når og hvor mange skudd som ble brukt for å drepe deg.

 

Jeg leste boka på to dager da jeg ikke orket å være lei meg og oppleve på nytt deler av det jeg har opplevd og det du dessverre har opplevd. Boka er veldig godt skrevet.

                                                                                                Sånn ser man altså ut etter å ha lest boka om deg. Det skal sies at det er noen morsomme historier her også, men vi vet jo hvordan slutten er. Jeg tenker på deg hver dag, men jeg har dessverre ikke besøkt deg på lenge. Beklager<3

Bursdagsfest - skal, kanskje, kan ikke komme?

Når det kommer til eventer som bursdagsfest, innflytningsfest osv. er det mange som trykker ofte på kanskje eller som har sett det, men gidder eller har ikke tid til å svare. Det er jo et problem hos barn at andre barn ikke kommer i bursdager, men det er ikke så gøy når det samme skjer i voksen alder heller. Når du til slutt må spørre hver enkelt om de kommer eller ikke (dette gjelder de som ikke svarer eller som står på kanskje). Til slutt sier de at de ikke kan komme for de er slitne eller at de skal i et møte som kan vare lenge osv. Da er det kjempe gøy at uti festen en har med supre venner at de som ikke kunne komme sender snap direkte til meg. Ikke på My story, men faktisk til meg om at de er på fylla eller ute og trener så de var ikke slitne!  Det var bare det at de ikke ville komme til meg. Jeg skjønner ikke helt greia. Hvis du ikke liker å være med meg kan du ikke bare si det? Det er bedre det enn at jeg får alle snappene dine! Hvis man bare var ærlig så hadde ting vært så mye greiere. Det enkleste er ofte det beste. Så skal det sies at dette bare gjelder noen. Ikke alle.

 

 

Uansett denne utblåsingen så hadde jeg en super middag og fest med gode venner og hadde en fin kveld =) Dere er gode som gull<3

Langt nede. Nå!

Dette bildet sier vel mer enn tusen ord og hvor jævlig jeg har det nå! Jeg har så vondt og jeg vet jeg høres dum ut, men jeg føler meg så alene. At ingen er glad i meg. Selvom jeg hørte det i stad. Jeg vet ikke hvorfor dette kommer nå. Jeg har det egentlig så bra, men akkurat nå har jeg lyst til å ta den lille kniven som ligger foran meg på tastaturet her og bare skjære et par linjer. I høyre armen. Bare et par. Det ville gjort alt så mye bedre. Jeg vet det fordi det har hjulpet før.

 

Dette skjer alltid på kvelden. Hvorfor?

 

Jeg har hatt en fin og travel dag så jeg har ingen aning om hvorfor dette kommer nå. Det gir ingen mening, men alikevel hentet jeg kniven og la den her foran meg. Jeg klarer ikke å gråte og jeg har det så vondt så da er det dette som hjelper, Jeg vet det ikke høres bra ut og dette vil gå over (jeg har nummeret til Menal Helse sin hjelpetelefon så det går bra), men hvorfor må man ha det sånn? Det er bl.a derfor man MÅ ha mer fokus på psykisk helse! Så man ikke sitter her å tenker på å kutte seg selv.

 

Beklager, men jeg er nødt til å være ærlig!

Overvåket 24/7 Uten samtykke

Jeg er innlagt på sykehus nå og jeg har ikke signert noen dokumenter der de har lov til å overvåke meg, men de gjør det alikevel og de har ikke spurt meg om de kan gjøre det heller. Ved innkallingen lå det et samtykkeskjema som du skal levere når du kommer på sykehuset hvis du samtykker. Dette gjorde ikke jeg da jeg ikke har anfall på natta så det er ikke noe interessant å se, med mindre du vil se meg sove i en rosa topp fra Victoria Secret.

 

Nå har jeg verken deltatt på realityprogram eller sittet i fengsel, men jeg føler jeg blir overvåket. Det er ikke noe særlig når du ikke vet om de følger med eller ei, så for å være helt sikker at de ikke får med seg noe så går jeg på badet når jeg skal skifte. Jeg tenker alltid på hva jeg skal pakke av pent nattøy når jeg skal på sykehus. Jeg vet det høres forfengelig ut, men skal de filme ulovlig så vil jeg selvsagt at de skal se det pene ytre. 

 

Sist gang sa nattevakten dagen etterpå da hun skulle måle blodtrykket mitt: "Det tok lang tid før du sovna i natt." Har de sett på meg minutt for minutt? Lurer på hva jeg får høre i morgen. 

 

Jeg er glad jeg ikke har noen å hooke med her for da måtte vi ha lagd telt som de gjorde på årets "Paradise Hotel" eller gå inn i skapet😂 Ellers får de med seg alt. Uten samtykke fra meg.

Si det som det er!

 

Etter å ha vært borte fra skjermen i noen dager p.g.a hjernerystelse så fant jeg mange meldinger av venner. Noen ganger lurer jeg på om de faktisk er venner for jeg hadde skrevet noe som en reagerte på, men vedkommende kunne ikke be meg ta det bort selv, neida her måtte det en mellommann til. Hvorfor? Altså jeg tåler at folk sier ifra så hva er greia med mellomperson? Hvorfor kan man ikke bare ringe eller sende en sms og si: "Hei:) Jeg leste det du skrev å jeg lurte på om du kunne omformulere eller fjerne dette?" Er det så vanskelig?

 

Jeg blir i alle fall mer usikker når vi tydeligvis må bruke en mellomperson. Hva skjer? Har jeg gjort noe galt? Er han/hun sur på meg? Ja dere skjønner. Nå er det natta her for jeg har ikke sovet i en seng siden tirsdag. Mer om Utøya kommer snart =)

Mitt livs mareritt på lerretet :( Del 2

Så jeg har fått svar fra Erik Poppe da. Her er det:

 

Hei Tonje,

 

 

Takk for din mail og dine betraktninger rundt hva du føler om en film som berører hendelsene på Utøya.

 

Det er ikke lett å gi deg et godt svar på din mail, men jeg ønsker heller ikke og enda mindre ha lyst til å la den stå ubesvart. 

 

I lengre tid har jeg registrert at massedrapsmannen Breivik har tatt tilbake eiendomsretten til historien om 22.juli. Hans fokus på sin egen situasjon har fått mediene til gradvis å slippe taket i kjernen for hans forbrytelse. En forbrytelse og angrep på et system, på en gruppe idealistiske ungdommer, på voksne med de samme tankene om håp og felleskap. 

Det vil være vesentlig å bringe fokuset tilbake til de etterlatte, de pårørende og trekke fram det rette perspektivet på forbrytelsen og handlingene som ble begått. 

 

I en tid med en framvoksende skepsis og frykt relatert til fremmedfiendtlighet og terror i Europa, som du selv nevner Tonje, er det også vesentlig å trekke frem kjernen i hver enkelt av oss sin vei ut av dette; En sterk og urokkelig tro på åpenhet, felleskap, tillit til hverandre og framtidsoptimisme.

 

Det er en historie om engasjement, idealisme, felleskap og framtidshåp. Det er et portrett av  livet og lyset sett i skyggen av det mørkeste element skapt i nyere tid.

 

Det er en historie om å tro på felleskapet, sterke ideer, idealisme og framtiden sett i skyggen av massedrapsmannen som kommer med sin mørkeste framtidsdystopi.

 

I denne tiden preget av generell frykt, fremmedfiendtlighet og et snikende bilde av en håpløshet er det en svært relevant historie.  Det er ikke bare en påpekning av det som skjedde, men like mye en refleksjon av verdifulle egenskaper hos mange av ungdommene som vi trenger å bli påminnet om. På godt og vondt. De er mer sentrale og viktige for oss nå enn tidligere.

 

Det er hos enkelte av de overlevende et uttalt behov at en film som evner å artikulere og framvise en sansynlig tolkning av hva som skjedde kan lette og skape et bedre utgangspunkt for samtaler og refleksjoner.

 

Filmen velger å skildre hendelsene på Utøya sett utelukkende fra ungdommenes perspektiv.

 

Med en stor ydmykhet for hvilke sår som fortsatt ikke er leget og som du selv påpeker, og med en like stor respekt for at denne historien burde stå urørt fra etthvert forsøk på fiksjonalisering, sitter jeg allikevel med en berettighet frykt for de nye forsøk på å gjøre dette til spillefilm og hva dette kan ende med.

Et par forsøk er allerede gjort og disse er ikke vellykkede.

 

Med dette bakteppet vil jeg forsøke å speile noe av kompleksiteten i det som hendte på en måte som ivaretar en respektfull tilnærming til hva som i virkeligheten skjedde på tross av at  opplevelsene ute på øya var like forskjellige som det var antall mennesker der ute.

 

Det er et sammensatt og krevende prosjekt som setter alle oss som ønsker å lage denne filmen på prøve. Det er krevende å gestalte denne historien, men det er også krevende med tanke på de etiske grensene som finnes i møte med dette materialet. 

Det er vi kjent med å kjenner vi påny hver dag vi jobber med dette prosjektet.

Det er med et ønske om et så høy grad av verdighet som mulig, i alle ledd, at vi forsøker å løse dette etter beste evne.

  

Det er blitt presentert flere prosjekter i utvikling som reflekterer eller undersøker 22.juli i løpet av den tiden jeg har jobbet med å utvikle vår historie.

At dette vil skje og at kunsten nå vil spille en mer sentral rolle i å forstå er nok dessverre umulig å unngå.

At prosjekter framstår med spekulative årsaker derimot er det berettiget å trekke fram som uønsket. Her deler jeg flere synspunkter som har kommet fram om dette. Vårt prosjekt er ikke initiert av dette. Heller ikke NRK sin serie, så vidt jeg vet.

 

Men som du selv påpeker, så vet jeg at disse tankene omkring vårt prosjekt ikke nødvendigvis gir deg en lettelse eller en bedre sommer, Tonje. Jeg ville allikevel svare deg, i respekt for hva du opplever og ditt pågående mareritt.

 

Det eneste jeg kan love deg, er at jeg vil gjøre mitt ytterste for at det skal bli en verdig film, og at produsenten vil gjøre mye for at den ikke blir markedsført med plakater og levende bilder som du vil oppleve at du ikke kan unngå.

 

 

 

Det var jo hyggelig at han svarte, men film blir det uansett.

Mitt livs mareritt på lerretet :(



 

Som dere alle sikkert har fått med dere skal Erik Poppe med flere lage eller de lager en film om 22.07.11 Manuset er vel nesten ferdig. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en mail til han.

 

Her er mailen jeg sendte:

 

Hei.

Takk for at du har ødelagt sommeren min. Ja det er vanskelig å være saklig når du har bestemt deg for å lage film om mitt mareritt. 22.07.11

Ja jeg vet det skal være en fiktiv handling om ei jente og at den ikke skal filmes på Utøya, men det hjelper meg svært lite da min psykiske helse er lik null nå. Hvis du vil bidra til å gjøre min psykiske helse verre, min matlyst mindre og min skyldfølelse større, ja da lager du filmen.

Men jeg ber deg Erik. Ikke gjør det! Jeg har nok skyldfølelse for at jeg ikke var på Utøya med mine venner fra før av. Du trenger ikke å gjøre den større. Vi kan godt ta en debatt om diskriminering, rasisme og nasjonalisme, men vi trenger ikke en film for det!

La oss ta debatten, men la oss ikke ødelegge medmenneskers liv ennå mer.

Tonje Granmo, pårørende og AUFer

Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i rommet her?

Hjemme alene, et par dager fri. Hva skjer? Fokus på kropp og mat. Jeg har jo tenkt på sånne ting før også, men nå som jeg har gått ned en del tenker jeg mye mer på hvordan jeg ser ut og hvor mye karbohydrater det er i forskjellig mat så det har gått til hodet på meg. Det ironiske er at jeg går på denne dietten pga epilepsien. Ikke fordi jeg i utgangspunktet hadde planer om å gå ned noen kilo, men det gjorde ikke noe heller.

 

 

Nå har jeg måtte kjøpe nye klær og smykker da fingrene og resten av kroppen har blitt mindre. Jeg har gått ned 2 klesstørrelser og ett hakk på ringer. Alikevel har jeg tanker at jeg ikke er tynn nok. Jeg gjemmer meg i store, baggy klær og holder meg innendørs. Vel i dag var det jo ikke noe særlig bra vær heller, men noen dager som dagen i dag kan jeg stå foran speilet i flere minutter og tenke at jeg burde slanke meg. Jeg føler meg ikke bra og syns jeg ser tjukk ut. Alt dette fordi jeg begynte på en matdiett for epilepsien for litt over et år siden. Jeg har mye mindre anfall så det funker jo, men den fucker med hjernen min. Jeg ser folk skriver om SK eller sommerkropp 17 eller 18 og jeg tenker at det trenger jo ikke de å tenke på fordi de er fine som de er, men hvorfor kan jeg ikke si det til meg selv? Mamma har skrevet en posi-it lapp til meg som henger på speilet. Sånn som Postitgeriljaen skriver og henger rundt omkring. Den hjelper, men jeg skulle gjerne hatt flere, men jeg kan jo ikke be folk om å skrive de til meg.

 


<3
 

(Utstillings)vindu del 2

Som jeg skrev sist så skulle en kompis av meg som jeg også bor med hjelpe meg med gardina før bestevenninna mi kom og skulle være her i helgen. Vel det tok litt lengre tid siden noen var ute nesten hele helgen så vi måtte finne en midlertidig løsning, så når Mia og jeg kom hjem fra byen på natta hang vi eller rettere sagt Mia opp et teppe. Med sportstape. Uten å tenke over det så gav jeg henne et Playboyteppe så vi hørte fort kommentarer fra folk etter vi hadde lagt oss. Kommentarer som: "Se der a gutta. Der er Playboymanchen!" Vi måtte le for det hadde jo ikke vi tenkt over. Alle kaninene i vinduet mitt. Vi ville bare ikke våkne av sola så tidlig. Vinduet mitt får nemlig sola inn med en gang den står opp hvis det er sol da.

 

 

Mia som henger opp "Playboymanchen" våres (ler).

 

Etter en uke på LOs sommerpatrulje i Hedmark kom jeg hjem i dag og ja der var det nakne vindu. Uten gardiner og uten teppet alà Playboy. Heldigvis hjalp kompisen min meg i dag, men det var ikke bare bare da vi måtte ha to tepper, en stol også måtte jeg holde i stolen mens han klatret opp og fikset gardina! Ikke så veldig HMS sikkert, men vi klarte det og vi falt ikke =D

 

Nå har jeg endelig gardiner som jeg kan trekke for og som ikke henger i en tynn tråd. Jeg er overlykkelig og takk til Andre som hjalp meg. 7 måneder tok det før jeg fikk fikset gardinene. Her i dette kollektivet MÅ man ta sakene i egne hender. Dessverre.

 



Se så fint =D



 

 

(Utstillings)vindu

 

Jess, dette er da min utsikt og forbipasserende sin =P Jeg har stått på med å rydde rommet, pakket inn bursdagsgaver, sendt avgårde Mary Kay produkter til kunder og ja mye annet. Bl.a å fikse gardinen min som han bokstavelig talt i en tynn tråd. Så skulle en kompis hjelpe meg med å henge den riktig opp igjen, men han var en grad beruset så vi fant ut at han heller skal hjelpe meg i morgen. Problemet hvis man skal kalle det det, er at folk som går forbi på gata ser inn da jeg har vindu ut mot en av de mange folkerike gatene her i Oslo og jeg bor i 1. etasje så jeg kan egentlig sitte i senga å vinke til folk som går forbi. Det er et stort, fint vindu, men gardiner som jeg får hengt opp i morgen hadde vært fint i dag også;)

 

Jeg har ikke helt bestemt meg om jeg skal legge meg på sofaen eller om jeg skal legge meg litt mer påkledd i min egen seng. Jeg er ram på å sparke av meg dyna i søvne så jeg tror jeg går for pysjbukse i natt.. Haha.. Artig blir det nok uansett og i morgen er gardinene på plass =D

 

Natta =)

 

Ryddig rom =D



 

 

Ja jeg vet det er teit, men dette fortjener et blogginnlegg da jeg har bodd i dette kollektivet i over 6 måneder og vi har ennå ikke fått alt det vi skal ha på våre rom. Mitt og to andre rom mangler stige til hemsen vi har, men takket være ei god venninne av meg så har jeg fått ganske mye av tingene som skal opp på hemsen dit, men dessverre ikke alt. Til i dag. Da min gode romkamerat og venn hjalp meg med siste rest av de store tingene. Nå er det nesten fullt på hemsen og alt dette uten en stige som jeg egentlig skulle hatt i desember. Siste samtale med huseier var i dag og han var på dypt vann med sin forklaring over hvorfor vi ikke heller denne gangen har fått de stigene. Nå ble det sagt at stigene skal komme de første dagene etter 3. juli da håndtverkeren visstnok kommer hjem fra ferie. Sa jeg at håndtverkeren bor i Sverige?

 

Så nå skal jeg bare vaske her så blir det supert med et rom man kan bevege seg i!! Heldigvis skjedde dette før jeg får besøk til helgen. Ikke det at vi bare skal være her på rommet for det skal vi ikke, men det er jo hyggelig at det er litt plass og ikke minst at det er ryddig =)

 

Så ja jeg syns det var verdt et blogginnlegg da jeg er super fornøyd!

Mer liv på småbruket :)

I dag har jeg vært i Moelv på sommerens siste kommunestyremøte før sommerferien. Vi fikk vedtatt mye bra- Etter møtet fikk jeg beskjed om at vi hadde fått mange kyllinger hjemme så da måtte jeg selvsagt hjem å se på de:) Noe så skjønt! Vi har flere farger på kyllingene og de er bitte små. Snart kommer det flere =) Som jeg gleder meg!

 

Her er bildet av to av de:)





 

22 år siden jeg var den yngste i Norge som ble operert for Epilepsi



For 22 år siden på søndag den 11 juni var jeg den yngste i Norge som ble operert for Epilepsi. Som du ser var jeg ganske ung. Jeg har fortsatt en krevende Epilepsi, men på diett, gode venner, en fantastisk familie (ikke hele) og trening så klarer jeg det meste. Det fins mange jeg er skuffet den dag i dag. De som ikke kom på besøk. De som ikke trodde jeg ville klare å drive en gård eller knyte skolissene mine osv, men de får bare leve sitt miserable liv for jeg gjør det jeg vil. Jeg sier som Solan: "Det umulige tar bare litt lengre tid."

 

Klart jeg var MYE dårlig, men det var nesten ikke noe valg om jeg skulle opereres eller ei for hadde ikke mamma og pappa sagt ja til operasjon så hadde det bare gått nedover! Jeg har en vanskelig Epilepsi, men jeg har hatt Epilepsi siden jeg var 6 måneder gammel så jeg vet ikke om noe annet og jeg har mine metoder for det meste. F.eks så har jeg en egen spilleliste som jeg spiller når jeg har anfall. Jeg har egne pustemetoder og ser på samme punkt til anfallene går over.

 

Mamma og pappa er fortsatt bekymret når jeg har anfall, men de vet det går bra og da er vi ferdige med det! Samme dag det var jubileum jobbet jeg nattevakt så hvem vant?

Fredag = turdag i marka

De to siste fredagene nå har en kompis av meg og jeg gått en turer i Nordmarka. Forskjellige ruter begge gangene. Vi har pakket sekken med vann, Bixit, rosiner og brus til da vi er ferdig med turen som en belønning:)

 

Vi har en app som heter UT som vi finner en passe rute vi tror passer for oss. Det er ikke alltid beskrivelsen passer, men vi følger skiltene og vi har da funnet fram.  Neste gang skal vi prøve oss på en litt lengre tur som er 22 km. De vi har gått nå har ligget på 14-15 km.

 








Visste du at Jesus lever? Ikke vi heller, men han gjør visst det på et avgrenset området ved ruinene.


På vei hjem etter en fantastisk tur :)
 

 

 

Livet på diett. Mandag og "Beat for Beat"

Ja ny uke, nye muligheter heter det. Nye muligheter for å bli skeptisk på seg selv ja det ble det. Det hele begynte da jeg skulle pynte meg litt da en kompis og jeg skulle på innspillingen av en av høstens program av "Beat for Beat" i dag. Jeg tror jeg gikk igjennom to hyller som det ikke var noe i (dvs at jeg ikke syns noe der var fint) og to hyller der jeg prøvde alt på meg, men som ikke ble noe pent for det ble for avslørende, ubehagelig eller at jeg så tjukk ut. Noe jeg sjeldent så før da jeg ikke hadde det "problemet" med å se at jeg er tjukk eller i mindre grad så det selv. Jeg hørte det jo oftere før, men jeg har flere dager, ja kanskje uker der jeg er veldig kritisk til egen kropp nå. Jeg er ofte sulten og har mange ganger ønsket å gå innom MCDonalds eller Burger King for å kjøpe pommes frites, men jeg finner alltid gode grunner til ikke å gjøre det. 

 

1. McDonalds er det dyrt for pommes frites og jeg ville uansett ha endt opp med å kjøpe en milkshake også så da blir det i alle fall dyrt.

2. Burger King er med på å hogge ned Regnskogen ved å bruke masse soya så da støtter man ikke de.





 

 

Så da ender jeg opp med å koke nudler (First Price) og blande det med grønnkål mix. Dette fordi det er sunt og det er faktisk lite karbohydrater i det. Who knew? Så det er middagen min om dagen.

 

Jeg går jo på en diett som skal hjelpe på at jeg får mindre anfall og det hjelper. Det hjelper også på at jeg blir tynnere. Dette er en bivirkning som er positiv i min forstand, men psyken min har blir verre så jeg vet ikke hva som er best eller verst! Det å ha lite anfall, være tynnere og ha dårligere psyke flere dager eller å være tjukk, ha mer anfall og god psyke. Jeg har alltid ønsket å være tynnere og når spørsmålet om jeg ville være tynn og fattig eller rik og tjukk da nølte jeg ikke i det hele tatt! Jeg ville være tynn og fattig. Det vil jeg jo nå også, men ikke til en hver pris.

 

Så er det enkelt å si at det er jo bare å spise, men det er enklere sagt enn gjort for nå som jeg går på diett så vet jeg ca hvor mange karbohydrater det er i det meste av mat og drikke pr. 100 gram så jeg unngår jo å spise det, mat det er masse karbohydrater i.

 

Til slutt fant jeg en svart topp som var ok så jeg kom meg ut og fikk vært publikum, men det tok ca. 30-40 minutter for at jeg skulle finne en topp jeg følte meg pen og som var behagelig. Er det normalt?

 


Sluttresultatet med den fine, røde jakka mi :)
 

Årets føll: Bragd<3

Jeg MÅ bare dele noen bilder med dere. 12 april kom verdens skjønneste føll, en dølahest ved navnet Bragd eller han heter Granmo Bragd, men vi sier bare Bragd. Han er så skjønn og veldig kosete. Han bor sammen med mammaen sin og bestemoren. Ja vi har 3 generasjoner med dølahest på småbruket vi leier.

 

Her er skjønnheten:

Bare noen timer gammel.

Med mammaen Granmo Sina (hun er borkete (ja det er en farge)).

Han er så nydelig<3

 

 

Risting før den store dagen



 

Som jeg har vært innom før så har jo jeg Epilepsi...Woho.. Det går jo egentlig greit det nå som jeg har det under kontroll, men på lørdag kveld viste det seg at jeg ikke lenger har kontroll. På Epilepsien altså. Så jeg har hatt anfall søndag kveld, mandag kveld og i dag tidlig. Hva skjer? Jeg er nå så sliten at jeg skulle ønske jeg hadde råd til en tur på SPA da rykningene mine skjer i høyre arm og musklene brukes så jeg er skikkelig stiv i muskelaturen. SPA hadde vært digg, men hvem vil vel ikke på SPA? :P

 


Sånn ser jeg ut når jeg er ferdig med anfall og prøver å sove. Med hode i senga.

 

Vel i dag var jeg så lei av anfallene at jeg ringte mamma bare for å få trøst. Jeg gråt nesten. Jeg vet ikke om mamma merket det for vi snakket om andre ting også, men i dag trengte jeg litt trøst. Jeg håper jo at dagen i morgen ikke blir lik for det har jeg verken tid eller lyst til!

 

Hvorfor det kommer nå? Det er et godt spørsmål, men jeg tror det er at jeg skal møte noen mennesker jeg egentlig kuttet ut så jeg er jo selvsagt spent på hvordan de er. Ellers vet jeg faktisk ikke, men når jeg var liten fikk jeg nesten alltid anfall når det var noe jeg gledet meg til, gruet meg til eller var spent, men vi kunne ikke feire 17. mai, jul og bursdag hver dag av den grunn.

 

Håper dere får en strålende 17 mai :)

 

(Beklager skrivefeilene, men jeg er litt utslitt.)
 

Generalprøve på 17 mai frisyre :)

Jeg har funnet kjolen og skoene. Selvsagt i Norges farger. Kjolen er blå og skoene er rød med litt bling. Det er jo noe jeg liker;) Så er jeg så heldig at ei veldig god venninne av meg har sagt ja til å fikse håret mitt til den store dagen....17 mai:) Hun er kjempe flink og det blir en flette av et slag, men hvilken?

 

Jeg får lysere hår igjen :) (Det avfarges naturlig nå)

 

Her er generalprøvene:



Frisyre nr. 3 med sløyfe i håret er min favoritt. Må bare fikse litt på hårbåndet :) Tusen takk Marte :*)

 

 

 

Sentrumsløpet 2017



29.04.17 var det duket for årets Sentrumsløp. Jeg hadde ikke trent så mye løping i år, men jeg har jo fått gått en del på ski så grunnlaget lå der. Det gikk overraskene greit helt til det var igjen ca. 1,5 km da kom anfallene. Hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg stoppe hos Norsk Folkehjelp som ikke en gang kan gi ut en Paracet eller skulle jeg bite tenna sammen og løpe til mål å håpe på det beste? Det ble det siste og det angrer jeg virkelig ikke på! Anfallene gikk over og jeg satte tilogmed ny personlig rekord=) Gleder meg til neste år =D

 


Obligatorisk medaljebilde. Trebrillene er fra Skarå & Dreyer. Sjekk ut: trebrille.no/

Påskeferien i Gdansk =)

Første halvdelen av påsken spanderte mamma tur på meg til Gdansk. Vi har vært i Warsawa tidligere, men det kunne ikke sammenlignes. Nå skal det sies at vi var i Warsawa noen gråe dager i januar for noen år siden, men det gjorde ikke byen bedre.

 

Vi hadde spart opp nok poeng på Scandic til to døgn, men vi skulle jo være der i 5 dager så de to første nettene bodde vi på et hotell ned ved havna😊



Dette piratskipet brukes til sightseeing😍

 


Det er veldig mange fine hus og bygninger i Gdansk🏛

 


Langs elva her er det mange fine restauranter som anbefales på det varmeste.

 

 




Vi opplevde veldig mye på 5 dager. Både fine ting og triste ting.

 

Dag 2 ble vi med på båttur ut til Westerplatte. Det er der 2. Verdenskrig begynte. 01.09 i 1939. Alikevel ble ikke Gdansk bombet på det verste før i februar og mars i 1945. Over 6000 bygninger var totalt ødelagt og omkring 1300 bygninger ble delvis ødelagt. Allerede i 1948 bestemte de at byen skulle bygges opp igjen. Det har de virkelig klart!

 

På båttur til Westerplatte.
Skipsverft er det mange som jobber med her. Det er de store skipene og båtmannskapet ser ut som Lego-mennesker når vi så opp på båtene. 

Monumentet her hvor 2. Verdenskrig startet. Det var mye diskusjon om dette monumentet. Kan du skjønne hvorfor?

Etter vi kom i land igjen besøkte vi Arthurs Court. Fin fasade og ikke minst pent inni. Det er bl.a her de tar imot besøk fra monarker og statsoverhoder når de har besøk. Kong Harald har bl.a vært her. 

Inne i bygget. Alle maleriene er malt opp igjen etter at de ble ødelagt under krigen. Det skulle man ikke tro.





 

Etter å ha vært på landejorda ei stund ville jeg opp i lufta til mammas store overraskelse. Så på dag 2 var vi både til vans og i været...


Vi måtte jo ha en selfie da vi var oppi været :)

Vi fant en trubadur mens vi speidet utover byen.

Sjekk denne utsikten da! Det er Mariakirken som blir pusset opp. Det er verdens største murkirke.

 

Dag 3: skulle vi sjekke ut og inn på hotell, og på veien til Scandic så vi et par fine bygninger.

 

Etter en kort togtur var vi i Sopot. Det er en badeby, men det var mange der allerede nå i april, men vannet var fortsatt kaldt :P Etter å ha gått ned hovedgata gikk vi ut på moloen og halvveis måtte vi stoppe for å ta en øl. Det var nydelig vær og varmt og da trenger man væske. Dessuten når øl er to ganger billigere enn en liten Coca Cola da er det ikke noe å lure på;) Solbrillene er forresten fra Skarå&Dreyer og solbrillen heter: "Petter".


Er ikke dette idyllisk? I enden ser du Sheraton hotell og Grand hotell. Grand ble bygd på tidlig 1900 - tallet. Det var for rike gjester.


Selfietime med mamma ut mot Østersjøen:)

 


Etter en hel dag i Sopot vente vi nesa hjem til Gdansk og slappet av før vi gikk rett rundt hjørnet å spiste en god middag (med mye løk) haha.

 

 

Dag 4: Brukte vi på museumer og solte oss på en restaurant mens vi drakk øl:)




Med dette bildet av Pariserhjulet (som vi var oppi) takker jeg for en herlig tur =D

Mye å gjøre, men så lite tid.

Nå er det måneder siden jeg har skrevet noe her, men det er fordi jeg har vært mye syk og så har jeg vært på ferie og har ikke vært i riktig humør til å skrive noe, men det kommer. Senere. 

 

Grunnen til så sent innlegg i natt er fordi det var en gal person som prøvde å komme seg inn i kollektivet jeg bor i. Hun banket hardt på døra med noe skarp. Det ble merker i døra. Hun ropte og prøvde å taste koden inn til leiligheten. Slik holdt hun på til politiet kom. Ja vi ringte polititet for vi var redde og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Hun stod der i 45 minutter. Banket og ropte. Hva vet jeg ikke. Det gikk bra, men jeg klarer ikke helt å være rolig. Det er dumt for jeg må opp om noen få timer, men med "Beverly Hills 902010" på øret sovner jeg vel snart😊

 

Natta💤💤

Snakk om å skyte seg sjøl i foten😩💤

Å lese det som kunne leses om at det skal bli film om 22.07 og om Paul Greengras og Åsne Seierstad det var vel det dummeste jeg kunne gjort. Siden jeg gjorde det og at "Paradise Hotel" bare hjalp litt vel det endte med rykninger, frustrasjon og veldig lite søvn. 

 

Dagen i dag har ikke vært like ille når det kommer til det å være sint, men jeg har gått mange steg tilbake når det gjelder det å gå videre. I tillegg til all denne tristheten og frustrasjonen har jeg også mistet den matlysten jeg hadde. Jaja det var det med karbohydrater da. Skulle man sjekke om psykologen er tilbake fra mammaperm? Ja jeg tror det er en god plan👌

 

Til dere andre: "Sov godt og drøm søtt"✨

Gå å legg deg Paul Greengras😤

Jeg hadde ikke tenkt over at det var den 22 i dag før HA publiserte dette på Facebook i dag: http://m.h-a.no/kultur/film/--han-fortjener-ikke-mer-oppmerksomhet#.WNLm2BW5SnM 

 

Jeg er så glad over at alle våre kjente og kjære skuespillere har sagt nei til å spille Norges mest forhatte mann ( i mine øyne) og morder. Det at de i det hele tatt har blitt spurt om å spille gærningen  gjør meg trist😭 Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man skal lage en film om 22.07 Uansett hvem som er regissør. Greengras sier at man trenger ikke å ha norske skuespillere, men film vil han lage etter å ha lest boka til Åsne Seierstad. Mest har jeg lyst til å skrive to sinte og irriterte brev/mail, men det hjelper sikkert ikke. 

 

Jeg har prøvd å gå en tur, være med venninner, snakket med pappa, men ingen ting hjelper. Jeg er like sint/frustrert over dette. Nå skal jeg prøve å se "Paradise Hotel" sammen med jentene i kollektivet og jeg håper det hjelper😃😂 Hvis ikke går jeg en lang og søvnløs natt i møte og det passer jævlig dårlig da jeg skal være på jobb kl.07.00

 

Bakglatte ski, god mat og sta som faen - Holmenkollmarsjen kort oppsummert


Før start i Sørkedalen. 

 

I dag var dagen da man skulle gå Holmenkollmarsjen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gå noen skiløp i årets sesong for jeg har ikke fått trent nok og jeg har vært mye dårlig, men så vant jeg jo en konkurranse på Intersport som var påmelding til Holmenkollmarsjen så da var det jo bare å melde seg på og begynne å trene🎿 For to uker siden var jeg på hytta og trente i tillegg til at jeg var syk. Altså i litt over en uke har jeg trent på ski før jeg skulle gå dette rennet. Ikke noe særlig med skitrening før en skulle i ilden med andre ord..

 

Siden jeg har vært mye dårlig og det at jeg er fortsatt sørpe forkjølet så sa pappa til meg igår: "Du går vel itte i morra når du er så snufsete!" Men så sta/viljesterk jeg er sa jeg at jeg skulle prøve. Da jeg våknet i dag var jeg ikke helt sikker, men jeg kom meg opp og jeg må si jeg var glad for at jeg hadde lagt frem klær, satt drikke i kjøleskapet og at alle lapper var på ski, staver og bagasje. 

 


Skiene (jeg har Madshus) mine ble smurt av profesjonelle fra Swix. Dessverre så hadde jeg bakglatte ski under hele rennet😞 Heldigvis hadde jeg god glid så jeg staket veldig mye av løypa. Jeg har en del styrke i armene.

 

Det var en berg og dalbane av en løype. Først masse oppover. Litt ekstra for meg som hadde bakglatte ski😂 Så var det nedover også bortover også opp igjen og sånn gikk det. Jeg må si jeg foretrekker Halvbirken.

 

Jeg vil takke alle hyggelige mennesker i løypa, de som stod ved mat -og drikkestasjonene og på stadion. Tusen takk😃 Dere gjorde så jeg glemte litt at skiene var bakglatte og at jeg egentlig var dårlig. Jeg kom meg i mål😃💃 

 


Veldig fornøyd med å ha kommet i mål😍🎿
 

Forkjølelse + Epilepsi = GTK😞


Jeg ble skikkelig forkjølet i løpet av helgen. Aner ikke hvorfor, men det ble jeg nå. Jeg har blitt bedre og har vært ute å gått på langrenn (jeg trener til Holmenkollmarsjen om ca. 1 og 1/2 uke, 

 

Igår tenkte jeg at jeg sikkert var frisk nok til å gå på langrenn igjen i dag, men sånn gikk det altså ikke😞  Jeg våknet av et hosteanfall i dag tidlig som fort gikk over i et GTK anfall (Glonisk Tonisk anfall som på folkemunne er krampeanfall). Jeg fikk satt meg opp, men datt ut av senga da anfallet var igang. Jeg våknet av at jeg lå på gulvet med pledd inder meg og dyna over. Jeg har altså klart å gjøre klar "landingen" min, men jeg husker det ikke. Det eneste "minne" fra i morres er en del blåmerker og den slappe og vonde følelsen av at jeg har hatt et kraftig anfall. Denne følelsen er dobbelt hvis ikke trippelt så vond som bakrus😳 Dette er jo heller ikke frivillig😜

 

Det som "dessverre" er med meg er at jeg har større sjangs på å få anfall når jeg er forkjølet. Nå er det heldigvis over og jeg satser på at der går flere år før jeg får et nytt ett🙌 Så skal jeg gå en lang skitur i morra😃🎿

Mary Kay awardsnight 2. kvartal


Igår var det cocktailparty og awardsnight i Mary Kay. I den uniten jeg hører til. Vi var ganske mange på denne eventen😊

 

Jeg fikk et stagescard til queen of sales så det var veldig spennende.



 

Da det kom til min kategori var det bare å entre scenen og jeg var en av de som ble queen of sales. Det var kjempe gøy😃 Man får så mye  ut av Mary Kay. Det er kjempe gøy og man lærer så mye og det man legger ut, det får man igjen i opplæring, sosialt og smykker osv😍

 


Krone og smykke + mye mer var det jeg fikk ut av denne kvelden og det er bare å anbefale å bli med😃💗
 

Kate Spade event i Oslo

I dag var det morsdagsevent på Kate Spade her i Oslo.


Ja det var gode tilbud. Trekking av vinnere skjedde ikke. Det stod en bolle ved disken der, men den bare var der med like mange lapper. Makronene var gode, men venninna mi lager mye bedre. Jeg er ikke inhabil, jeg bare vet hva jeg liker😉 Intensjonen på dette eventet var bra, men det sviktet underveis. Jeg fikk ikke noe kundeservice og da jeg skulle betale ventet jeg en god stund selvom flere av de som jobbet der var ledig. 

 



Jeg kjøpte meg et mobildeksel som egentlig beskriver ganske mye av deler av livet mitt: "It's all an act", men jeg vet ikke om jeg skal ta det ut eller levere det tilbake da kundeservicen var laber. 

 

Uansett skal jeg tenke på det. Nå WM i skiskyting før festligheter i kveld💗
 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Lady Granmo(n) of Glencoe

Lady Granmo(n) of Glencoe

29, Ringsaker

Blogger når jeg føler for det. For egen regning. (jeg får ikke betalt;) - Brumunddøl - Kommunalpolitiker - Funkis - Statist - Ble lady 27.07.16 - Sportsentusiast (som går skirenn og løper løp fordi jeg skal utfordre meg selv.) Neste løp: Kollen Opp - Frittstående hudpleiekonsulent i Mary Kay. Jeg er ikke perfekt, men jeg er på riktig retning.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits